I bok nummer fire om Baudelaire-barna er de igjen på vei til et nytt oppholdssted. De må selv finne fram. De får ikke kontakt med vergen personlig, men via et brev installeres de i en papirmølle der de må slite sammen med de andre for lite mat, ingen lønn eller beskyttelse og slett ingen skolegang. Dessuten er de stadig engstelig for at grev Olaf skal dukke opp i en av sine forkledninger. Denne gangen opptrer han som kvinnelig assistent til optiker og hypnotisør dr. Orwell. Klaus får bruk for optikertjenestene, blir hypnotisert og barna beveger seg igjen på grensen til utslettelse. Barna greier nok en gang å avsløre greven, men da er de ikke lenger velkomne på papirmøllen og etter uttalelse fra vergen, er nok kostskole det neste. Forfatteren har komponert en fortelling der mye skjer, der spenning og det grusomme er viktige ingredienser og der underholdningsaspektet er viktigere enn det litterære. Persontegningen er, sjangeren tro, i svart-hvitt, bare snill, bare ond, bare god eller bar
Denne gangen har Mr Poe bestemt at de stakkars rike foreldreløse søsknene Baudelaire skal plasseres hos en verge i Skarvestad, i et så mørkt og dystert landskap at man ikke kan la være å undre seg over hva slags mennesker som bor her. Her er de imidlertid samlet: en mann med en røyksky der ansiktet burde ha vært, en svikefull hypnotisør og en kvinne som ikke er en kvinne, til tross for at hun har et navneskilt på legesekretæruniformen der det står Shirley.
Katastrofer og tragedier lurer bak absolutt hver eneste tømmerstokk. Violet, Klaus og Sunny må bo og slave på en trelastfabrikk. Her får de og de andre arbeiderne rabattkuponger i stedet for lønn. Bestyrer Breke forlanger intens innsats ved den enorme pinsettmaskinen og deretter sirkelsagen. Her skjer det en redselsfull ulykke, med blodige følger. Så samvittighetsløse mennesker er det like rystende å møte for både Violet, Klaus og Sunny, som det er for leserne. Men hvor er den onde grev Olaf? Hun dukker opp i en veldig god forkledning i denne boken. Denne serien byr på spenning, humor og underholdning. Forfatteren er en krysning mellom Charles Dickens og Roald Dahl. Fortellingen er lett tilgjengelig. Handlingen har driv. Leseren må vite hvordan det går. Dette styrer leselysten mot ønsket om flere bøker i samme serie.
